PLANLEGGING AV GÅRDSROM OG FELLESAREALER
Mange har ikke egen hage, men de fleste er så heldige at de kan bruke et felles uteareal der de bor. Slike områder kan gi rom for lek, avslapning, sosiale aktiviteter og dyrking. I tillegg skal fellesarealer ofte også løse praktiske funksjoner som sykkelparkering, renovasjonsløsninger, inngangspartier og parkering.
HVA TRENGER DITT BOMILJØ?
Det er naturlig å ta utgangspunkt i uterommets kvaliteter. Hvor er det best solforhold? Finnes det et flatt område der barn kan leke med ball? Er fellesplassen skjermet mot trafikkstøy? Utover tradisjonelle sitteplasser kan det også gis rom for å ha barneselskaper og felles fester der alle kan delta. Sosiale sammenkomster øker trivselen, og dette kan være med på å styrke nærmiljøet. Noen drømmer sikkert også om en avskjermet benk der det er mulig å slappe av i fred og ro.
Oppgradering av uteareal kan være nødvendig i forbindelse med drenering og rehabilitering av fasader, behov for nye avfallsbeholdere eller utvidelse av sykkelparkering. Noen ganger ønsker beboerne først og fremst et fint og frodig gårdsrom, og dette kan gjelde både nye og eldre bomiljøer. Stadig flere er opptatt av å plante bie- og insektsvennlige arter. På egnede plasser kan det gis mulighet til å dyrke økologiske grønnsaker i pallekarmer eller på små hageparseller. Urbant landbruk er i vinden, og dette omfatter dyrking av mat der det legges vekt på at ressursene skal inngå i et lokalt kretsløp i byen.
Det er i dag fokus på blå-grønne løsninger der vegetasjon og bruk av regnvann bidrar til bedre vannhåndtering. Bevisst bruk av terreng, vegetasjon, vannrenner, regnbed og permeable dekker kan hindre eller redusere vannskader ved store regnskyll. Regnvannet infiltreres i grunnen, og overskuddsvann ledes til sikre flomveier i området. Grønne tak kan også bidra til å absorbere og forsinke regnvann, og takhager kan planlegges slik at de også kan benyttes til opphold. Stedegne planter som trives i dette spesielle lokalklimaet er tatt i bruk i flere slike prosjekter i Oslo.
«Gode møteplasser er viktig for et godt bomiljø.»
PLANLEGGINGSPROSESS
I et borettslag, sameie eller aksjeselskap er det viktig at planlegging og opparbeidelse skjer med et flertall av beboerne i ryggen. I større boligområder setter ofte styret ned en arbeidsgruppe som har ansvar for dette. I noen tilfeller kan det være fornuftig å starte med et informasjonsmøte slik at alle som bor der får mulighet til å delta i prosessen. Alternativt kommer styret/ arbeidsgruppen med innspill til landskapsarkitekten.
Planleggingen starter vanligvis med et skisseprosjekt. Dette inneholder en plan med et arkitektonisk grep der beboernes ønsker er integrert. Planen viser organisering av de ulike aktivitetene og vegetasjon i form av trær, busker, hekker og bed. Det kan være aktuelt med snitt og skisser for å illustrere løsningen. Prosessen for skisseprosjekt er vanligvis slik:
- Dere tar kontakt med landskapsarkitekt for en første befaring.
- Det gjøres en avtale om omfang, pris og framdrift.
- Eksisterende situasjon registreres.
- Det tegnes et utkast til plan for utearealet.
- Møte der utkast til skisseprosjekt presenteres for styret/arbeidsgruppen.
- Justering av tegninger om behov.
- Presentasjon av planen på beboermøte (om ønskelig).
Når planen skal realiseres er det fornuftig å få utarbeidet detaljerte arbeidstegninger og en planteplan med forslag til arter. Dersom det skal innhentes pris fra flere anleggsgartnere/entreprenører, bør det lages en beskrivelse med mengder som gjør tilbudene sammenlignbare, og som sikrer kvalitet. Landskapsarkitekten kan også tilby oppfølging på byggeplass slik at intensjonene i planen blir fulgt.